Nordmenns inntak av sukker har blitt halvert siden årtusenskiftet, og inntak av grønnsaker har skutt i været. Allikevel er tilgjengeligheten av sunn mat på farten altfor dårlig.

Merete Anfinnsen, daglig leder i Løvetann Kantine, uttrykker bekymring over den begrensede tilgjengeligheten av sunnere alternativer på kaféer og i butikker. Et besøk på en populær kafé i Oslo, hvor sukkerholdige matvarer dominerte, ledet til mange refleksjoner rundt temaet.

– Hva skjedde med sunn mat?

I en av Løvetanns mange kantiner møter vi en engasjert dame, som brenner for å lage sunn mat med lite sukker og høy næringsverdi. Merete har drevet med kantinedrift i over 30 år og er oppriktig bekymret over manglende tilgjengelighet av sunn mat. Det er mye enklere å finne usunn mat med rikelige mengder sukker, enn sunn mat når man er på farten.

– Hva skjedde med sunn mat? spør hun retorisk, mens hun reflekterer over hvordan et sukkerholdig kosthold kan ødelegge for energien og produktiviteten til arbeidstakere.

Overrasket over dårlig utvalg av sunn mat

Merete beskriver et tidligere besøk til en populær kafé i Oslo sammen med en kompis. Der ble de oppmerksomme på den massive tilstedeværelsen av sukker og mangelen på sunne alternativer.

– Vi ble bare så overrasket over at alt i kafédisken kun bestod av sukker og raske karbohydrater generelt. Det er jo klart at når man er opptatt av helse, så ønsker man jo gjerne muligheten for å kunne velge sunnere alternativer. Men der igjen så var det jo absolutt veldig fristende alt de hadde i disken.

Hun beskriver hvordan både hun og venninnen opplevde et ubehag i etterkant av å kun ha inntatt søte bakervarer og kaffe til lunsj. Det ga ikke akkurat den riktige energien for å kunne fortsette arbeidsdagen. Det hadde heller motsatt effekt kun kort tid etter.

Tørr salat til besvær

Merete forteller om en annen gang hun var på en kaffebar på Sagene.

– Da var det bare én enslig salat i disken, som jeg da kjøpte. Men det var altså noe av det mindre appetittelige jeg har smakt. Salaten bestod hovedsakelig av kål, og den må ha vært laget for flere dager siden. Fordi den var helt tørr. Det var både dyrt og rett og slett uspiselig.

Merete påpeker at selv om enkelte kaféer faktisk tilbyr noen sunne alternativer, er kvaliteten ofte under det som burde være akseptabelt. Dette fører til et dilemma hun har tenkt mye på: Er vi bare tilfredse med raske karbohydrater og sukker fordi det er det vi blir tilbudt, eller ville vi valgt sunnere alternativer hvis de var tilgjengelige og av god kvalitet?

Har vært helt sukkerfri i perioder

På spørsmål om hva Merete tror er grunnen til at folk velger usunne alternativer har hun ikke et klart svar, men noen tanker om hva som kan være grunnen.

– Vi er noen rare dyr. Vi tar ofte dårlige valg og går gjerne for kortsiktig nytelse fremfor langsiktig helse og velvære, selv om vi egentlig vet hva som er best for oss.

Merete innrømmer at hun selv har vært sukkeravhengig og forteller om de gangene hun har testet sukker-detox, med overraskende stor suksess.

– Etter tre uker hadde jeg ikke lenger lyst på sukker, sier hun. 

Men hun advarer samtidig mot å erstatte sukkeret med kunstige søtningsmidler, da dette kan forverre sukkertrangen. Dette advarer også WHO (verdens helseorganiasjon) mot. Og en sukkerdetox er kanskje ikke for alle. Men for de som ønsker å prøve det og har motivasjon nok, anbefaler hun å kutte ut sukker helt og holdent.

– Jeg har jo vært helt sukkerfri i flere perioder, og min erfaring er at etter tre uker går det lekende lett. Det gir en deilig følelse av kontroll og man føler seg generelt i mye bedre form, både fysisk og mentalt. Men hvis man begynner å spise mye sukker igjen, blir man raskt hekta på nytt. Så mitt råd er å kutte det helt ut hvis du først skal prøve det.

Spiste 20 sjokoladeplater på tre uker

Merete kommer på en historie om da hun skulle kjøpe julegaver til de ansatte. Gaven bestod av en liten sekk med litt snacks og sjokolade. Hun hadde i forkant kjøpt inn flere kartonger med 200 grams-sjokoladeplater. Men det ble én kartong til overs med 20 sjokoladeplater.

– Da hadde jeg denne kartongen hjemme. Og sakte, men sikkert hadde jeg begynt å spise en hel plate om dagen. Og hvis jeg ikke husker helt feil så var det gjerne rundt Dagsrevytid. Jeg likte å se på Dagsrevyen klokka 7 på kvelden. Og etter en ukes tid så husker jeg at det var som en indre klokke, hvor jeg rundt klokka 7 hver kveld fikk et skikkelig søtsug. Min indre klokke var fast bestemt på at nå skal det komme 200 gram med sjokolade. 

Da det gikk opp for Merete hva hun drev med, fikk hun seg en skikkelig oppvåkning og bestemte seg for å ta grep. Det var da hun bestemte seg for å prøve sukkerdetox.

Skolemat til 13 kroner per elev

Det å tilby alle barn rett til gratis skolemat har lenge vært et hett tema i skolepolitikken. Merete mener at det er viktig å satse på barn og ungdom. Hun er derimot kritisk til hvor lavt budsjett skolene får og mener dette går utover både kvalitet og næringsverdi. Hun forteller at skolekantinene ofte ender opp med å servere usunn mat, proppfull av sukker og andre raske karbohydrater. Det brukes også veldig ofte billige råvarer som pasta.

Et tilfelle hun henviser til, er en rektor som måtte navigere et knapt budsjett på 13 kroner per elev per dag. Anfinnsen påpeker at dette er et åpenbart utilstrekkelig beløp for å levere sunn og næringsrik mat, og henviser til erfaringene til kolleger i kantinedrift som deler hennes syn.

–  Det er jo fint at politikerne har fått opp øynene for at barn og ungdom burde få ordentlig mat på skolen. Men med slike budsjetter er det ikke mulig for skolene å tilby god og sunn mat . Dette tallet er ekstremt mye lavere enn hva det faktisk koster, og da er kvaliteten og tilbudet deretter. Jeg synes det er merkelig at man ikke tillater høyere budsjetter. De elevene som skal spise denne maten er jo vår fremtid. De trenger ordentlig næring for å lære. Hjerneføde, for å bruke det ordet.

I en undersøkelse i skolematprosjektet i Agder fikk elevene i 6.trinn gjennom et helt år servert et sunt lunsjmåltid hver dag, med grovt brød, pålegg og frukt. Elevene forteller selv i undersøkelsen at de lærte seg å spise sunnere og mer frukt og grønt, og at de fortsatt gjorde det fem år etterpå.

Vi kan ikke servere barna våre søppelmat

Merete virker frustrert over politikerne og har stor medfølelse for skolene. Hun reflekterer videre over hvordan det fungerer i andre land, deriblant USA.

– Ut ifra det jeg har lest om skolekantiner i USA, serveres det stort sett usunne ting som pasta og pizza og andre billige råvarer. Hvis alle barn skal få tilgang til gratis skolemat så kan vi ikke servere barna våre «søppelmat»!

Hun forklarer videre at hun er kjent med tilfeller i Norge hvor det har blitt testet ut gratis skolemat i kantinene, hvor maten ikke blir spist av elevene.

– Basert på det jeg har fått høre fra foreldre, så er dette fordi elevene har sagt at det som har blitt servert ikke har smakt særlig godt, eller at maten har vært av for dårlig kvalitet. Og da har vi jo ikke oppnådd noen helsegevinst.

Ti rosinboller og cola

Dersom skolene ikke tilbyr skolemat, er alternativene at elevene har med nistepakke eller selv handler i dagligvarebutikken.

– Noe av det mest triste jeg ser er ungdommen som kommer ut fra den lokale nærbutikken hvor jeg bor. Mange har kjøpt seg en stor pose med ti rosinboller og cola, og det er kanskje mange som gjør dette fem dager i uka. Det er ikke bra.

Merete ønsker seg et kunnskapsløft og forbedring av ferdigheter innen matlaging og ernæring blant ungdom. Hun foreslår en økning av undervisning i «Mat og helse» på skolen, og gjerne på et mye tidligere stadium. Hun tror at dette kunne bidra positivt for at ungdommen skal ta bedre valg i matveien. Et annet forslag som hun foreslår er at ungdommen også kan lære seg å lage sin egen lunsj.

En arbeidsgiver som bryr seg om de ansatte

Løvetann Kantine er et eksempel på at det er mulig å tilby appetittvekkende, næringsrike måltider uten å være avhengig av sukker for smakens skyld. Vaflene de serverer på fredager er det eneste søte innslaget på menyen, og resten av uken fokuserer de på sunne, næringsrike retter som gir langvarig energi.

– I motsetning til et kafékonsept, hvor du må selge varer over disk og ha tilgjengelig sjokolade, boller og brus for å tjene penger, så har ikke Løvetann noe sånt. Vi har bare sunne ting. Det er konseptet vårt. Jeg mener at ved å ta et bevisst valg om å ha en kantine med sunn mat, så sender arbeidsgiveren et tydelig signal om at den bryr seg om de ansatte.

Hos Løvetann Kantine tar med andre ord Merete og hennes medarbeidere et bevisst valg for å tilby hovedsakelig sunn mat, uten å ofre god smak.

Vil du også ha en kantine som daglig serverer sunn og næringsrik lunsj? Klikk her for å ta kontakt med oss i Løvetann Kantine.